

Watford
Watford · Vicarage Road · 38/38 kamper registrert


Watford · Vicarage Road · 38/38 kamper registrert
| # | Lag | K | S | U | T | M | MF | P | Form |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Manchester City | 38 | 29 | 6 | 3 | 99-26 | +73 | 93 | SSSUS |
| 2 | Liverpool | 38 | 28 | 8 | 2 | 94-26 | +68 | 92 | SUSSS |
| 3 | Chelsea | 38 | 21 | 11 | 6 | 76-33 | +43 | 74 | TUSUS |
| 4 | Tottenham | 38 | 22 | 5 | 11 | 69-40 | +29 | 71 | SUSSS |
| 5 | Arsenal | 38 | 22 | 3 | 13 | 61-48 | +13 | 69 | SSTTS |
| 6 | Manchester United | 38 | 16 | 10 | 12 | 57-57 | 0 | 58 | TUSTT |
| 7 | West Ham | 38 | 16 | 8 | 14 | 60-51 | +9 | 56 | TTSUT |
| 8 | Leicester | 38 | 14 | 10 | 14 | 62-59 | +3 | 52 | TSSUS |
| 9 | Brighton | 38 | 12 | 15 | 11 | 42-44 | -2 | 51 | USSUS |
| 10 | Wolves | 38 | 15 | 6 | 17 | 38-43 | -5 | 51 | TUTUT |
| 11 | Newcastle | 38 | 13 | 10 | 15 | 44-62 | -18 | 49 | STTSS |
| 12 | Crystal Palace | 38 | 11 | 15 | 12 | 50-46 | +4 | 48 | SSUTS |
| 13 | Brentford | 38 | 13 | 7 | 18 | 48-56 | -8 | 46 | UTSST |
| 14 | Aston Villa | 38 | 13 | 6 | 19 | 52-54 | -2 | 45 | STUUT |
| 15 | Southampton | 38 | 9 | 13 | 16 | 43-67 | -24 | 40 | UTTTT |
| 16 | Everton | 38 | 11 | 6 | 21 | 43-66 | -23 | 39 | SUTST |
| 17 | Leeds | 38 | 9 | 11 | 18 | 42-79 | -37 | 38 | TTTUS |
| 18 | Burnley | 38 | 7 | 14 | 17 | 34-53 | -19 | 35 | STTUT |
| 19 | Watford | 38 | 6 | 5 | 27 | 34-77 | -43 | 23 | TTUTT |
| 20 | Norwich | 38 | 5 | 7 | 26 | 23-84 | -61 | 22 | TTTUT |

6.622 SamirSamirNr. 22ForsvarVurdering6.6Kamper19Minutter1676Mål0Målgivende0Gule kort431 år · Brasil
6.814 H. KamaraH. KamaraNr. 14ForsvarVurdering6.8Kamper19Minutter1624Mål1Målgivende0Gule kort431 år · Elfenbenskysten
6.821 Kiko FemeníaKiko FemeníaNr. 21ForsvarVurdering6.8Kamper27Minutter2150Mål0Målgivende5Gule kort234 år · Spania
6.627 KabaseleChristian KabaseleNr. 27ForsvarVurdering6.6Kamper16Minutter1189Mål0Målgivende0Gule kort034 år · Belgia
6.512 Ken SemaKen SemaNr. 12AngrepVurdering6.5Kamper18Minutter844Mål0Målgivende0Gule kort132 år · SverigeTC8 T. CleverleyT. CleverleyNr. 8MidtbaneVurdering–Kamper–Minutter–Mål0Målgivende0Gule kort0
19 Moussa SissokoMoussa SissokoNr. 19MidtbaneVurdering–Kamper36Minutter3221Mål2Målgivende0Gule kort536 år · Frankrike
6.810 João PedroJoão PedroNr. 10AngrepVurdering6.8Kamper28Minutter1636Mål3Målgivende1Gule kort124 år · Brasil
6.77 Joshua KingJoshua KingNr. 7AngrepVurdering6.7Kamper32Minutter2266Mål5Målgivende3Gule kort534 år · Norge
6.739 Edo KayembeEdo KayembeNr. 39MidtbaneVurdering6.7Kamper13Minutter800Mål0Målgivende0Gule kort027 år · DR Kongo
Watford FC er en engelsk fotballklubb stiftet i 1881 som Watford Rovers, med hjemmebane på Vicarage Road i byen Watford. Klubben er kjent for sin lokale forankring, rivalisering med Luton Town og storhetstid under Graham Taylor, og har også en egen norsk supporterklubb.
Watford Football Club ble etablert i 1881 under navnet **Watford Rovers**, stiftet av Henry Grover og andre lokale ungdommer i byen Watford nordvest for London. Klubben spilte i lokale turneringer og deltok tidlig i FA-cupen før den gradvis ble en mer formalisert organisasjon. På 1890-tallet ble Rovers en del av West Herts Club, og i 1898 ble West Herts og Watford St. Mary’s slått sammen og tok navnet **Watford Football Club**, noe som regnes som overgangen til dagens klubbstruktur. Watford ble valgt inn i English Football League i 1920, noe som befestet klubbens plass i det nasjonale ligasystemet. Siden 1922 har klubben hatt hjemmebane på **Vicarage Road** i Watford, et stadion som i moderne tid har en kapasitet på om lag 22 200 tilskuere. Gjennom store deler av 1900-tallet var Watford en klubb i de lavere divisjonene, før en markant sportslig oppsving kom på slutten av 1970-tallet og 1980-tallet under Graham Taylors ledelse.
Watford er en engelsk fotballklubb fra byen **Watford** i Hertfordshire, like utenfor London, og omtales ofte som en typisk «community club» tett forankret i lokalmiljøet. Hjemmekampene spilles på **Vicarage Road**, et kompakt stadion med rundt 22 200 plasser som har vært klubbens hjem siden 1922. Klubben er kjent under kallenavnet **«The Hornets»**, et navn som oppstod etter at draktfargene ble endret til gult og svart på slutten av 1950-tallet. Dagens draktfarger er gjerne gule trøyer kombinert med mørke shorts og strømper, ofte med røde eller svarte detaljer. Klubbmerket prydes av en stilisert hjort, et symbol med røtter i Hertfordshires våpenskjold og en markering av klubbens lokale identitet. Watford har en tydelig familieprofil på tribunen, og Vicarage Road er kjent for en intim stemning der supportere sitter nær banen. Klubbens offisielle fellesskap og samfunnsarbeid er i stor grad organisert gjennom Watford FC Community Sports & Education Trust, som driver ulike prosjekter i regionen.
Watfords mest markante og tradisjonsrike rivalisering er mot **Luton Town**, kjent som M1-derbyet etter motorveien som forbinder byene. Rivaliseringen går tilbake til slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall, da klubbene ofte kjempet mot hverandre i de samme regionale turneringene og senere i ligasystemet. Geografisk nærhet, kombinert med at begge representerer byer nord for London, har forsterket rivaliseringen over tid. Oppgjørene mellom Watford og Luton preges ofte av høy intensitet både på banen og på tribunene, og de regnes som sesongens nøkkelkamp blant supporterne. I perioder har klubbene befunnet seg på ulike nivåer i ligasystemet, noe som har gjort derbyene mer sporadiske, men historisk er møtene ladet med sterk lokal og regional identitet. I tillegg til Luton finnes mindre uttalte naboforhold til andre klubber i og rundt London-området, men ingen når samme sportslige og emosjonelle betydning for Watford-supporterne som kampene mot Luton Town.
Watfords ubestridte storhetstid kom under manager **Graham Taylor** på slutten av 1970-tallet og gjennom 1980-tallet. Taylor tok over i 1977 og ledet klubben på en bemerkelsesverdig reise fra fjerde nivå til **øverste divisjon**, der Watford i 1982/83-sesongen endte som **nummer to i ligaen** – klubbens beste ligaplassering noensinne. I forlengelsen av denne perioden nådde Watford **FA-cupfinalen** i 1983/84, der laget tapte 0–2 mot Everton. Klubben deltok også i europeisk spill gjennom UEFA-cupen samme sesong og nådde tredje runde. Watford har ikke vunnet noen av de store nasjonale cuptitlene, men har ligatrofeer fra underordnede divisjoner, blant annet som mestere på nivå to, tre og fire ved ulike anledninger. Etter nedrykk fra toppdivisjonen i 1987/88 fulgte mer varierende perioder, men klubben har senere hatt flere opphold i Premier League, blant annet i 1999/2000, 2006/07, 2015–2020 og igjen etter opprykk i 2021.
Watford har en etablert tilhengerskare i Norge gjennom den offisielle supporterklubben **Watford FC Norway (WFCN)**, som samler norske supportere og formidler nyheter, turer og kampopplevelser. Nærværet av en organisert norsk supporterklubb understreker at Watford har en tydelig plass også i skandinavisk fotballkultur, til tross for at klubben ikke er blant de aller mest meritterte i England. I tillegg til supporterbasen har Watford hatt ulike berøringspunkter med nordisk fotball gjennom overganger og møter med nordiske spillere, selv om antallet profilerte norske spillere i klubben har vært begrenset etter årtusenskiftet. I europeisk sammenheng har Watfords deltakelse i UEFA-cupen på 1980-tallet potensielt gitt møter med nordiske motstandere, men den mest synlige norske vinkelen i moderne tid er den stabile supporterinteressen og aktiviteten til WFCN. Dette inkluderer reiser til hjemmekamper på Vicarage Road, sosiale arrangementer og digital tilstedeværelse som bidrar til å gjøre klubben kjent for et norsk publikum.