

Parma
Parma · Stadio Ennio Tardini · 0/38 kamper registrert


Parma · Stadio Ennio Tardini · 0/38 kamper registrert
Parma–
CagliariStadio Ennio Tardini, ParmaParma favoritt
Juventus–
ParmaAllianz Stadium, TurinJuventus favoritt
Parma–
MonzaStadio Ennio Tardini, ParmaParma favoritt
Como–
ParmaStadio Giuseppe Sinigaglia, ComoComo favoritt
6.95 L. ValentiL. ValentiNr. 5ForsvarVurdering6.9Kamper27Minutter2251Mål0Målgivende0Gule kort726 år · Argentina
6.937 M. TroiloM. TroiloNr. 37ForsvarVurdering6.9Kamper21Minutter1643Mål1Målgivende0Gule kort722 år · Argentina
7.039 CircatiAlessandro CircatiNr. 39ForsvarVurdering7.0Kamper31Minutter2673Mål1Målgivende0Gule kort622 år · Australia
6.914 E. ValeriE. ValeriNr. 14MidtbaneVurdering6.9Kamper34Minutter2645Mål0Målgivende2Gule kort227 år · Italia
7.016 M. KeitaM. KeitaNr. 16MidtbaneVurdering7.0Kamper37Minutter2999Mål1Målgivende1Gule kort123 år · Belgia
6.741 CavigliaH. Nicolussi CavigliaNr. 41MidtbaneVurdering6.7Kamper15Minutter889Mål0Målgivende3Gule kort025 år · Italia
6.524 C. OrdoñezC. OrdoñezNr. 24MidtbaneVurdering6.5Kamper28Minutter1102Mål1Målgivende0Gule kort421 år · Argentina
6.527 S. BritschgiS. BritschgiNr. 27MidtbaneVurdering6.5Kamper29Minutter2112Mål0Målgivende2Gule kort619 år · Sveits
Parma er en italiensk fotballklubb fra byen Parma, stiftet i 1913 og med hjemmekamper på Stadio Ennio Tardini. Klubben fikk sitt gjennombrudd på 1990-tallet, da den som del av Serie As «sju søstre» vant flere nasjonale og europeiske titler før økonomisk kollaps førte til konkurs og gjenreisning.
Parma ble stiftet i 1913, med røtter i Verdi Foot Ball Club som ble opprettet samme år til ære for komponisten Giuseppe Verdi. Klubben tok navnet Parma Foot Ball Club 16. desember 1913 og etablerte seg tidlig som en regional aktør i Emilia-Romagna, med hjemmebane på Stadio Ennio Tardini fra 1923. Gjennom store deler av 1900-tallet vekslet Parma mellom Serie B og lavere divisjoner, og var lenge en typisk provinsklubb uten toppserierutine. På slutten av 1960-tallet opplevde klubben både nedrykk til Serie D og økonomisk likvidasjon, før en ny organisasjon tok over og gradvis stabiliserte driften. Det virkelige vendepunktet kom med opprykket til Serie A i 1990, som markerte klubbens inntreden i italiensk og europeisk toppfotball. Etter finanskrisen rundt Parmalat og nye økonomiske problemer ble den opprinnelige klubben til slutt avviklet i 2015, og dagens Parma Calcio 1913 regnes som en sportslig og historisk etterfølger, gjenreist fra Serie D og tilbake i toppdivisjonen.
Parma er en **profesjonell fotballklubb fra Parma i Italia**, som spiller hjemmekampene på Stadio Ennio Tardini, en kompakt arena med rundt 22 885 seter sentralt i byen. Klubbens identitet er tett knyttet til byens farger gult og blått, kombinert med den tradisjonelle drakten i hvitt med svart kors – et særpreget uttrykk som har blitt et av klubbens sterkeste symboler. Klubben omtales ofte som I Gialloblù og representerer en stolt, men historisk sett provinsiell fotballkultur der lokalt tilhørighet og lojalitet spiller en stor rolle. Supporterne på Tardini har rykte på seg for å være engasjerte, men relativt familievennlige sammenliknet med mer intense miljøer i andre italienske storbyklubber. Parma har også vært kjent som en klubb med tydelig sportslig ambisjon på tross av moderat størrelse, og har gjennom ulike epoker tiltrukket seg profilerte trenere og spillere som har brukt klubben som springbrett til den absolutte europeiske toppen.
Parmas mest markante lokale rivaleri er **Derby dell’Enza** mot Reggiana, oppkalt etter elven Enza som skiller provinsene Parma og Reggio Emilia. Oppgjørene fikk ekstra symbolsk betydning da Parma sikret sitt historiske opprykk til Serie A i 1990 nettopp gjennom seier i dette derbyet, noe som sementerte kampens status i klubbens nyere historie. I regional sammenheng finnes også en viss rivalisering mot klubber som Modena og Bologna, som representerer andre byer i Emilia-Romagna med sterke fotballtradisjoner, men disse oppgjørene har i mindre grad en fast definert derbyprofil. På nasjonalt nivå har Parma gjennom 1990-tallet og tidlig 2000-tall ofte vært i direkte sportslig konkurranse med storklubber som Juventus, Milan, Inter, Roma og Lazio, særlig i cup- og europacup-sammenheng, men disse relasjonene har hovedsakelig handlet om sportslig prestisje snarere enn tradisjonelle, gjensidige hatoppgjør.
Parmas **storhetstid** kom fra begynnelsen av 1990-tallet til tidlig 2000-tall, en epoke preget av sterk økonomisk støtte fra meierikonsernet Parmalat. Under trenere som Nevio Scala og senere Carlo Ancelotti etablerte klubben seg som en del av Serie As «sju søstre», med spillere som Gianluigi Buffon, Fabio Cannavaro, Lilian Thuram, Hernán Crespo og Juan Sebastián Verón. Sportslig leverte Parma en imponerende merittliste: tre triumfer i Coppa Italia (1991/92, 1998/99 og 2001/02), seier i Cupvinnercupen i 1992/93, to UEFA-cup-titler i 1994/95 og 1998/99, samt den europeiske supercupen i 1993. I ligaen ble klubbens beste prestasjon en andreplass i Serie A i 1996/97-sesongen, uten å nå helt til ligatittelen. Etter Parmalats kollaps i 2003 fulgte en periode med økonomisk ustabilitet som til slutt endte i konkurs og restart i Serie D, før en bemerkelsesverdig rekonstruksjon ga tre strake opprykk tilbake til toppfotballen.
Parma har hatt begrenset, men tydelig **norsk relevans** gjennom møter med norske klubber i europeiske turneringer og enkelte norske profiler i italiensk fotballoffentlighet. I UEFA-cupens storhetstid på 1990-tallet var klubben jevnlig i turneringer der norske lag som Rosenborg og Brann også deltok, og Parma ble ofte omtalt i norske medier som et eksempel på en «provinsklubb» som klarte å hevde seg mot de største europeiske navnene. Det finnes ingen markant liste over norske spillere som har hatt en sentral rolle i Parma, og klubben har i liten grad vært en direkte karrierevei for nordmenn slik enkelte andre Serie A-klubber har vært; dette henger sammen med at Parma i sin mest suksessrike periode primært hentet etablerte sør-amerikanske og europeiske stjerner. Likevel har lagets europeiske prestasjoner, profilerte spillere og dramatiske økonomiske historie gjort Parma til et referansepunkt for norske fotballinteresserte når temaet italiensk klubbøkonomi og «rise and fall»-fortellinger diskuteres.