

Torino
Turin · Stadio Olimpico di Torino · 0/38 kamper registrert


Turin · Stadio Olimpico di Torino · 0/38 kamper registrert
Torino–
AC MilanStadio Olimpico di Torino, TurinAC Milan favoritt
Sassuolo–
TorinoSassuolo favoritt
Fiorentina–
TorinoStadio Artemio Franchi, FlorenceFiorentina favoritt
Torino–
AS RomaStadio Olimpico di Torino, TurinAS Roma favoritt
6.877 E. EbosseE. EbosseNr. 77ForsvarVurdering6.8Kamper13Minutter1123Mål0Målgivende1Gule kort326 år · Kamerun
6.944 Ardian IsmajliArdian IsmajliNr. 44ForsvarVurdering6.9Kamper25Minutter1921Mål0Målgivende1Gule kort529 år · Albania
6.923 Saúl CocoSaúl CocoNr. 23ForsvarVurdering6.9Kamper35Minutter3096Mål1Målgivende1Gule kort326 år · Ekvatorial-Guinea
6.633 Rafael ObradorRafael ObradorNr. 33MidtbaneVurdering6.6Kamper16Minutter1123Mål1Målgivende3Gule kort121 år · Spania
6.866 Gvidas GineitisGvidas GineitisNr. 66MidtbaneVurdering6.8Kamper29Minutter1763Mål0Målgivende1Gule kort521 år · Litauen
6.86 E. İlkhanE. İlkhanNr. 6MidtbaneVurdering6.8Kamper19Minutter1018Mål1Målgivende2Gule kort221 år · Tyrkia
6.616 Marcus PedersenMarcus PedersenNr. 16MidtbaneVurdering6.6Kamper29Minutter2138Mål1Målgivende2Gule kort325 år · Norge
Torino Football Club er en tradisjonsrik klubb fra Torino, stiftet i 1906 og historisk kjent som en av Italias mest suksessrike med sju ligatitler og fem Coppa Italia-triumfer. Klubbens storhetstid var 1940-tallets Grande Torino, et lag som dominerte Serie A før Superga-ulykken i 1949 gjorde Torino til et av fotballhistoriens mest tragiske symboler.
Torino Football Club ble stiftet i 1906 som Foot-Ball Club Torino etter en sammenslåing mellom FC Torinese og en gruppe dissidenter fra Juventus, ledet av den sveitsiske forretningsmannen Alfredo Dick. Klubben overtok raskt en sentral rolle i Torinos fotballmiljø, med Umberto I-velodromen som tidlig hjemmebane. De opprinnelige gul-svarte stripene ble snart erstattet av den karakteristiske granatfargen, som fikk symbolsk betydning både gjennom koblinger til sveitsiske Servette og til huset Savoia. Torino etablerte seg som en nasjonal kraft i mellomkrigstiden, men det var på 1940-tallet at klubben nådde sitt historiske høydepunkt med den legendariske "Grande Torino"-generasjonen. Denne epoken fikk en dramatisk slutt i Superga-flyulykken i 1949, der nesten hele laget omkom på vei hjem fra en vennskapskamp i Lisboa. Ulykken står fortsatt som et vendepunkt i klubbens historie og i italiensk fotball generelt.
Torino holder til i byen Torino i Piemonte i Nord-Italia og spiller sine hjemmekamper på Stadio Olimpico Grande Torino, som har en kapasitet på 27 958 tilskuere. Klubben er kjent under kallenavnene **Il Toro** (oksen) og **I Granata** (de granatrøde), med en okseskikkelse på klubbemblemet som både viser til byens våpen og til klubbens kampvilje. Torino har historisk vært en arbeider- og folkeklubb, ofte sett i kontrast til byrivalen Juventus’ mer borgerlige og nasjonalt orienterte profil. Supporterkulturen er preget av sterk identifikasjon med Grande Torino-arven, minnet om Superga-ulykken og en uttalt stolthet over klubbens tradisjoner uavhengig av sportslige resultater. Stadionnavnet hedrer både OL-historien til anlegget og minnet om storlaget fra 1940-tallet. Klubben sees som en bærer av klassisk italiensk fotballkultur, med vekt på lojalitet, lokal forankring og historisk bevissthet.
Torino er den ene halvdelen av Torinos klassiske fotballduell i **Derby della Mole** mot Juventus, et av Italias mest tradisjonsrike og følelsesladde byderbyer. Rivaliseringen har røtter i selve klubbgrunnleggelsen, da Torino ble til gjennom en utbrytergruppe fra Juventus i 1906. Det første derbyet ble spilt allerede i januar 1907, med Torino-seier 2–1, og ble fulgt av en ny granata-triumf 4–1 en måned senere. Over tid har maktbalansen sportslig tippet klart i Juventus’ favør, men derbyet har fortsatt stor symbolsk betydning for Torino-supporterne, som opplever kampen som en markering av byidentitet og sosial tilhørighet. Møtene mellom klubbene har spilt viktige roller i nasjonale mesterskapskamper og cupturneringer, blant annet da Torino slo Juventus i semifinalen på vei mot Coppa Italia-tittel i 1993. Rivaloppgjøret er kjent for intens atmosfære, sterke kurver og hyppige referanser til både Grande Torino og klubbens arbeiderklasseprofil.
Torinos ubestridte storhetstid var 1940-tallet med **Grande Torino**, et lag som dominerte italiensk fotball og vant fem seriemesterskap på rad mellom 1942 og 1949 (inkludert sesonger avbrutt av krigen). I 1943 tok Torino også Coppa Italia, og ble dermed første italienske klubb til å vinne ligagull og cup samme sesong. Grande Torino-laget lever videre som et referansepunkt i fotballhistorien, både for sin offensive spillestil og for antallet landslagsspillere – store deler av Italias landslag var da basert på Torino-profiler. Superga-ulykken i 1949 avsluttet denne epoken brått og er ofte omtalt som en av fotballhistoriens mest tragiske hendelser. Etterpå har Torino vunnet Serie A én gang, i 1975–76-sesongen, samt fem Coppa Italia-titler totalt. Internasjonalt markerer UEFA-cupfinalen i 1991/92, der Torino tapte mot Ajax, et viktig høydepunkt. Klubben har deretter vekslet mellom perioder i toppen og nedrykk, men har de siste tiårene etablert seg stabilt i Serie A.
Torino har sporadisk hatt norsk relevans gjennom både spillere og europacupmøter. Den mest markante norske profilen i nyere tid er høyrebacken **Marcus Pedersen**, som i 2024/25-sesongen var på utlån til Torino fra Feyenoord. Pedersen representerte en moderne, offensiv backtype og ble sett som et utviklingsprosjekt i Serie A-kontekst. Historisk har Torino også vært en potensiell motstander for norske klubber i europeisk sammenheng, særlig i perioder der granata spilte jevnlig i UEFA-cupen tidlig på 1990-tallet og i senere kvalifiseringsrunder, selv om direkte dueller mot norske lag har vært få og uten ikoniske oppgjør på linje med klubbens større europeiske kamper. For norske fotballinteresserte har Torino likevel hatt en tydelig tilstedeværelse som en del av Serie A-historien, med Grande Torino-fortellingen og Superga-ulykken som sentrale referansepunkter også i norsk fotballdekning og formidling av europeisk fotballhistorie.